Om kyrkjebygging og kristning i Rogaland i tidleg mellomalder
DOI:
https://doi.org/10.31265/ams-varia.v0i58.190Keywords:
High Middle Ages, church location, Christianisation, pagan cult, church builders,, central Jæren, non-coastal RyfylkeAbstract
This article researches six church sites founded in Rogaland during the early stages of Christianisation in Norway in the High Middle Ages. The areas selected for investigation are the coastal skipreider (administrative units) Time and Klepp in
central Jæren, and Jelsa and Suldal in non-coastal Ryfylke. The sites have been assessed in relation to their surroundings, to shed light on the issues of actor, time and choice of location. The investigation revealed two types of church site: sites
with proprietary churches erected by a local magnate or middle-ranking landowner, and churches built by the villagers as a collaborative enterprise, in accordance with provisions in the section on church law in Gulatingslova (the Gulating Law) –
called Kristenretten (Christian Law). The location of church sites relative to older pagan cult sites was assessed, to ascertain to what extent the location of a particular church represented continuity or change. The issue of monumentality appears to have been central in determining the location of proprietary churches, while accessibility seems to have been a consideration that influenced the location of churches built collaboratively by members of the community.It is suggested that Kristenretten was instrumental in spreading Christianity in Norway, in that the provisions on church building and related regulations encouraged the building of churches by a class of middle-ranking landowners.
References
Adam av Bremen. I Koht, H., 1950. Norrøne bokverk nr. 19. Samlaget, Oslo.
Andersen, P.S. 1977. Samlingen av Norge og kristningen av landet 800–1130. Universitetsforlaget, Oslo.
Andressen, L.T. 1991. Om bruksstørrelse i lys av skyld og skatt. I Fladby, R. & Winge, H. (red.). Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647, 2. utgave, s. 44–51. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo.
Anker, P. 1996. Stavkirkene – deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek, Oslo. 43
http://askeladden.ra.no/sok/ (sist tilgjengeleg 06.04.2016)
DN = Diplomatarium Norvegicum - http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html (sist tilgjengeleg 23.07.2007)
Bagge, S. [1998] 2005. Mennesket i middelalderens Norge: tanker, tro og holdninger 1000–1300. Aschehoug, Oslo.
Bakka, T. 1997. Stadnamn, vegar og verksemd i Dyraheia. Om stadnamn i heiområdet mellom Setedal/Vest-Telemark og Nordaust-Ryfylke. AmS-Varia 16, Arkeologisk museum i Stavanger.
Berg, L. 2005. Heddal og Røldal. En komparativ analyse av to kirkesteder. Upublisert mastergradsoppgåve i arkeologi, Universitetet i Bergen.
Birkeli, F. 1973. Norske steinkors i tidlig middelalder. Et bidrag til belysning av overgangen fra norrøn religion til kristendom. Universitetsforlaget, Oslo.
Birkenes, L.Ø. 2004. Gard, grav og kyrkje. Ein arkeologisk analyse i Hardangerregionen. Upublisert hovudfagsoppgåve i arkeologi. Universitetet i Bergen.
Bjørkvik, H. 1995. Kva slags samfunn var det som tok imot kristendommen? Den vestnorske samfunnsstrukturen omkring år 1000. I Lidén, H.-E. (red.). Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, s. 58–79. Universitetsforlaget, Oslo.
Bradley, R. [1993] 1996. An archaeology of natural places. Peatfield, London.
Brendalsmo, A.J. 1994. Nye tider – nye skikker? I Hansen J.I. & Bjerva, K.G. (red.). Fra hammer til kors. 1000 år med kristendom. Brytningstid i Viken, s. 103–117. Schibsted, Oslo.
Brendalsmo, A.J. 2006. Kirkebygg og kirkebyggere. Byggherrer i Trøndelag ca. 1000–1600. Unipub, Oslo.
Brendalsmo, J. & Sollund, M.-L. B. 2013. Middelalderske kirker i hedenske gravfelt. Viking, 203−218. Norsk arkeologisk selskap, Oslo.
Drange, E.B. P Ryfylkemuseet (pers. meddeling)
Drange, E.B. 2000. Sand – gardar og folk III. Suldal kommune, Sand.
Fladby, R. & Gjermundsen, J.O. (red.) 1978. Skattematrikkelen 1647 X – Rogaland fylke, Universitetsforlaget, Oslo.
Foldøy, O. 1967. Jelsa: Gards- og ættesoga. Suldal kommune, Sand.
Foldøy, O. 1981. Suldal kultursoge: Jelsa II. Suldal kommune, Sand.
Gjermundsen, J.O. 1991. Hvor langt kan vi stole på skattematrikkelen? I Fladby, R. & Winge, H. (red.). Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647, 2. utgave, s. 33–37. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo.
Gräslund, A.S. 1992. Kultkontinuitet – myt eller verklighet? Om arkeologins möjligheter att belysa problemet. I Nilsson, B. (red.). Kontinuitet i kult och tro från vikingatid til medeltid, s. 129–151. Projektet Sveriges kristnanade publikationer 1, Uppsala.
Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620, Hodne K.O. 1986, Agder historielag, Kristiansand.
G = Gulatingslovi, omsett frå gamalnorsk av Knut Robberstad, 1969, Norrøne bokverk 33, Samlaget, Oslo.
Helle, K. 1991. Tiden fram til 1536. I Danielsen, R., Dyrvik, S., Grønlie, T., Helle, K. & Hovland, E. (red.). Grunntrekk i norsk historie. Fra vikingtid til våre dager, s. 13–106. Universitetsforlaget, Oslo.
Helle, K. 2001. Gulatinget og Gulatingslova. Skald, Leikanger.
Hoftun, H. 1981. Suldal kultursoge – gamle Suldal. Suldal kommune, Sand.
Hovstad, H. 1981. Hva jordskiftekart kan fortelle. I Fladby, R. & Andreassen, L. (red.). Våre gamle kart, s. 19–30. Universitetsforlaget, Oslo.
Haaland, K. 2001. Fra Rogalands middelalder. Bygdekirker i stein. Monumenter over fylkets aristokrati. Solum, Stavanger.
Jensenius, J. H. 2010. Bygningstekniske og arkeologiske bemerkninger om trekirker i Norge i vikingtid og middelalder. http://stavkirke.info/wp-content/artikler/ jensenius-CM2010.pdf (sist tilgjengeleg 10.04.2016).
Kraft, J. 1845. Historisk-topographisk haandbog over kongeriget Norge. Fabritius, Christiania.
Lillehammer, A. 1970. Om busetnadshistorie i førhistorisk tid. Ei drøfting av somme kjelder. Magistergradsavhandling i arkeologi, Universitetet i Bergen.
Lillehammer, A. 1982. Innberetning om graving av to mulige gravhaugrester på Suldal prestegard, gnr. 27, bnr. 1. Top. Ark. Arkeologisk museum, UiS.
Lindanger, B. 1990. Klepp. Bygdesoge til 1837. Klepp kommune, Kleppe.
Lund, H.E. 1938. Undersøkelse av tre mindre hauger på Hovtun i Suldal s. og p. Top.Ark. Arkeologisk museum, UiS.
Lunden, K. 2002. Frå svartedauden til 17. mai, 1350–1814, Norges landbrukshistorie II. Samlaget, Oslo.
Lunden, K. 2004. Religionsskiftet – sivilisasjonsframvokster – statsdanning – identitets- endring. To studiar i norsk historie frå ca. år 950 til 1300. I Sigurðsson, J.V., Myking, M. & Rindal, M. (red.). Religionsskiftet i Norden, s. 13–63. Unipub, Oslo.
Marthinsen, L. 1991. Landskyld og landskyldvarer. I Fladby, R. & Winge, H. (red.). Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647, 2. utgave, s. 11–15. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo.
McNicol, J. 1997. Plasseringen av de første kirkene i Norge i forhold til de første kultstedene. En historiografisk studie omfattende tiden etter 1830. KULTs skriftserie nr. 98, Oslo.
Müller, I.H.V. 1991. Fra ættefellesskap til sognefellesskap. Om overgangen fra hedensk til kristen gravskikk. I Steinsland, G., Drobin, U., Pentikäinen, J. & Meulengracht Sørensen, P. (red.). Nordisk hedendom – et symposium, s. 359–373. Odense universitetsforlag, Odense.
NIyR III = Norske innskrifter med de yngre runer. Tredje bind. VIII. Aust-Agder, IX. Vest- Agder, X. Rogaland. M. Olsen. Under medverknad av A. Liestøl. 1954. Kildeskriftfondet, Oslo.
Nordhagen, P.J. 2003. Stavkyrkjene. I Brekke, N.G., Nordhagen, P.J. & Lexau, S.S. (red.). Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder til det 21. hundreåret, s. 89–120. Samlaget, Oslo.
Norrøne bokverk nr. 35. 1940. Forsvarstale for kong Sverre mot bispane. Det norske samlaget, Oslo.
Næss, J.R. 1970. Melding om undersøkelse av folkevandringstidsgravgjemme på Jelsa kirkegård, Suldal (Jelsa s. og p.), Top.Ark, Arkeologisk museum, UiS.
Olsen, M. 1926. Ættegård og helligdom. Norske stedsnavn sosialt og religionshistorisk belyst. H. Aschehoug & co., Oslo.
Robberstad, G. 1969. Omsetjing av Gulatingslovi, Norrøne bokverk 33. Samlaget, Oslo. 44
Rønneseth, O. 2001. Gard og gjerde. Faser i utviklingen av Jærens naturlandskap. Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger.
Sandnes, J. og Stemshaug, O. (red.) 1997. Norsk stadnamnsleksikon. Samlaget, Oslo.
Sawyer, B. & Sawyer, P. 1993. Medieval Scandinavia. From conversion to Reformation ca. 800–1500. University of Minnesota press, Minneapolis, London.
Skattematrikkelen 1647. X. Rogaland fylke, Fladby, R. & Gjermundsen, J.O. (red.). Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo, 1978.
Skeiseid, A. 2007. Seks kyrkjestader i Rogaland. Ein arkeologisk analyse av kyrkjestader i indre og ytre deler av Rogaland. Upublisert mastergradsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen.
Skre, D. 1984. Gård, kirke, bygd og sogn. Magistergradsoppgåve i arkeologi, Universitetet i Oslo.
Skre, D. 1995. Kirken før sognet. Den tidligste kirkeordningen i Norge. I Lidén, H.-E. (red.). Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, s. 170–233. Universitetsforlaget, Oslo.
Skre, D. 1998. Herredømmet. Universitetsforlaget, Oslo.
Smedberg, G. 1973. Nordens första kyrkor. En kyrkorättslig studie. CWK Gleerup, Lund.
Smedstad, I. 1988. Etableringen av et organisert veihold i Midt-Norge i tidlig historisk tid. Varia 16. Universitetets oldsaksamling, Oslo.
Solhaug, M.B. 2001. Middelalderens døpefonter i Norge. Vol. II. Acta Humaniora. Universitetet i Oslo.
Solli, B. 1996. Narratives of Veøy. An investigation into the Poetics and Scientifics of Archaeology. Universitetets Oldsaksamlings skrifter, ny rekke, nr. 19, Oslo.
Spejlborg, M. B. 2014. Anglo-Danish Connections and the Organization of the Early Danish Church. Contribution to a Debate. www.networksandneighbours.org (sist tilgjengeleg 25.05.2015) www.snl.no (sist tilgjengeleg 24.05.2015)
Steinnes, A. 1930–33. Gamal skatteskipnad, 1–2 (Avhandlinger utg. av Det Norske Videnskapsakademi i Oslo, II. Hist.-Filos. Klasse, 1930, No. 1 og 1933 No. 3). Oslo.
Statsarkivet i Stavanger: Ryfylke sorenskriverembete. Pantebok nr. 9, 1853–1859, fol. 25a-26a, gnr. 38 i Jelsa herad (no gnr. 137 i Suldal kommune) (utskrift).
Steinnes, A. 1974. Styrings- og rettsskipnad i sørvest-Noreg i mellomalderen. Samlaget, Oslo.
Særheim, I. 1987. Person- og stadnamn fortel. I Johnsen, E.B (red.). Vårt eget språk 2, s. 268–343. Aschehoug, Oslo.
Særheim, I. 1996. Kleppkyrkja 1846–1946. Klepp sokneråd, Kleppe.
Særheim, I. 2014. Stadnamn og sentralitet i eit jærsk jordbrukssamfunn frå jernalderen. I Kristoffersen, E.S., Nitter, M. & Pedersen, E.S. (red.). Et Akropolis på Jæren. Tinghaugplatået gjennom jernalderen. AmS-Varia 55, s. 49–62. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Sør-Reime, G. 2003. Mellomalderminne i Rogaland. AmS-Småtrykk 73, Stavanger.
Try, H. 1991. Kva skattematrikkelen ikkje fortel. Om grupper som fall utanfor. I Fladby, R. & Winge, H. (red.). Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647, 2. utgave, s. 38–43. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo.
Øye, I. 2002. Landbruk under press 800–1350. I Myhre, B. & Øye, I. (red.). Jorda blir levevei 4000 f.Kr.–1350 e.Kr., Norges landbrukshistorie I, s. 215–414. Samlaget, Oslo.
Andersen, P.S. 1977. Samlingen av Norge og kristningen av landet 800–1130. Universitetsforlaget, Oslo.
Andressen, L.T. 1991. Om bruksstørrelse i lys av skyld og skatt. I Fladby, R. & Winge, H. (red.). Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647, 2. utgave, s. 44–51. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo.
Anker, P. 1996. Stavkirkene – deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek, Oslo. 43
http://askeladden.ra.no/sok/ (sist tilgjengeleg 06.04.2016)
DN = Diplomatarium Norvegicum - http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html (sist tilgjengeleg 23.07.2007)
Bagge, S. [1998] 2005. Mennesket i middelalderens Norge: tanker, tro og holdninger 1000–1300. Aschehoug, Oslo.
Bakka, T. 1997. Stadnamn, vegar og verksemd i Dyraheia. Om stadnamn i heiområdet mellom Setedal/Vest-Telemark og Nordaust-Ryfylke. AmS-Varia 16, Arkeologisk museum i Stavanger.
Berg, L. 2005. Heddal og Røldal. En komparativ analyse av to kirkesteder. Upublisert mastergradsoppgåve i arkeologi, Universitetet i Bergen.
Birkeli, F. 1973. Norske steinkors i tidlig middelalder. Et bidrag til belysning av overgangen fra norrøn religion til kristendom. Universitetsforlaget, Oslo.
Birkenes, L.Ø. 2004. Gard, grav og kyrkje. Ein arkeologisk analyse i Hardangerregionen. Upublisert hovudfagsoppgåve i arkeologi. Universitetet i Bergen.
Bjørkvik, H. 1995. Kva slags samfunn var det som tok imot kristendommen? Den vestnorske samfunnsstrukturen omkring år 1000. I Lidén, H.-E. (red.). Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, s. 58–79. Universitetsforlaget, Oslo.
Bradley, R. [1993] 1996. An archaeology of natural places. Peatfield, London.
Brendalsmo, A.J. 1994. Nye tider – nye skikker? I Hansen J.I. & Bjerva, K.G. (red.). Fra hammer til kors. 1000 år med kristendom. Brytningstid i Viken, s. 103–117. Schibsted, Oslo.
Brendalsmo, A.J. 2006. Kirkebygg og kirkebyggere. Byggherrer i Trøndelag ca. 1000–1600. Unipub, Oslo.
Brendalsmo, J. & Sollund, M.-L. B. 2013. Middelalderske kirker i hedenske gravfelt. Viking, 203−218. Norsk arkeologisk selskap, Oslo.
Drange, E.B. P Ryfylkemuseet (pers. meddeling)
Drange, E.B. 2000. Sand – gardar og folk III. Suldal kommune, Sand.
Fladby, R. & Gjermundsen, J.O. (red.) 1978. Skattematrikkelen 1647 X – Rogaland fylke, Universitetsforlaget, Oslo.
Foldøy, O. 1967. Jelsa: Gards- og ættesoga. Suldal kommune, Sand.
Foldøy, O. 1981. Suldal kultursoge: Jelsa II. Suldal kommune, Sand.
Gjermundsen, J.O. 1991. Hvor langt kan vi stole på skattematrikkelen? I Fladby, R. & Winge, H. (red.). Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647, 2. utgave, s. 33–37. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo.
Gräslund, A.S. 1992. Kultkontinuitet – myt eller verklighet? Om arkeologins möjligheter att belysa problemet. I Nilsson, B. (red.). Kontinuitet i kult och tro från vikingatid til medeltid, s. 129–151. Projektet Sveriges kristnanade publikationer 1, Uppsala.
Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620, Hodne K.O. 1986, Agder historielag, Kristiansand.
G = Gulatingslovi, omsett frå gamalnorsk av Knut Robberstad, 1969, Norrøne bokverk 33, Samlaget, Oslo.
Helle, K. 1991. Tiden fram til 1536. I Danielsen, R., Dyrvik, S., Grønlie, T., Helle, K. & Hovland, E. (red.). Grunntrekk i norsk historie. Fra vikingtid til våre dager, s. 13–106. Universitetsforlaget, Oslo.
Helle, K. 2001. Gulatinget og Gulatingslova. Skald, Leikanger.
Hoftun, H. 1981. Suldal kultursoge – gamle Suldal. Suldal kommune, Sand.
Hovstad, H. 1981. Hva jordskiftekart kan fortelle. I Fladby, R. & Andreassen, L. (red.). Våre gamle kart, s. 19–30. Universitetsforlaget, Oslo.
Haaland, K. 2001. Fra Rogalands middelalder. Bygdekirker i stein. Monumenter over fylkets aristokrati. Solum, Stavanger.
Jensenius, J. H. 2010. Bygningstekniske og arkeologiske bemerkninger om trekirker i Norge i vikingtid og middelalder. http://stavkirke.info/wp-content/artikler/ jensenius-CM2010.pdf (sist tilgjengeleg 10.04.2016).
Kraft, J. 1845. Historisk-topographisk haandbog over kongeriget Norge. Fabritius, Christiania.
Lillehammer, A. 1970. Om busetnadshistorie i førhistorisk tid. Ei drøfting av somme kjelder. Magistergradsavhandling i arkeologi, Universitetet i Bergen.
Lillehammer, A. 1982. Innberetning om graving av to mulige gravhaugrester på Suldal prestegard, gnr. 27, bnr. 1. Top. Ark. Arkeologisk museum, UiS.
Lindanger, B. 1990. Klepp. Bygdesoge til 1837. Klepp kommune, Kleppe.
Lund, H.E. 1938. Undersøkelse av tre mindre hauger på Hovtun i Suldal s. og p. Top.Ark. Arkeologisk museum, UiS.
Lunden, K. 2002. Frå svartedauden til 17. mai, 1350–1814, Norges landbrukshistorie II. Samlaget, Oslo.
Lunden, K. 2004. Religionsskiftet – sivilisasjonsframvokster – statsdanning – identitets- endring. To studiar i norsk historie frå ca. år 950 til 1300. I Sigurðsson, J.V., Myking, M. & Rindal, M. (red.). Religionsskiftet i Norden, s. 13–63. Unipub, Oslo.
Marthinsen, L. 1991. Landskyld og landskyldvarer. I Fladby, R. & Winge, H. (red.). Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647, 2. utgave, s. 11–15. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo.
McNicol, J. 1997. Plasseringen av de første kirkene i Norge i forhold til de første kultstedene. En historiografisk studie omfattende tiden etter 1830. KULTs skriftserie nr. 98, Oslo.
Müller, I.H.V. 1991. Fra ættefellesskap til sognefellesskap. Om overgangen fra hedensk til kristen gravskikk. I Steinsland, G., Drobin, U., Pentikäinen, J. & Meulengracht Sørensen, P. (red.). Nordisk hedendom – et symposium, s. 359–373. Odense universitetsforlag, Odense.
NIyR III = Norske innskrifter med de yngre runer. Tredje bind. VIII. Aust-Agder, IX. Vest- Agder, X. Rogaland. M. Olsen. Under medverknad av A. Liestøl. 1954. Kildeskriftfondet, Oslo.
Nordhagen, P.J. 2003. Stavkyrkjene. I Brekke, N.G., Nordhagen, P.J. & Lexau, S.S. (red.). Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder til det 21. hundreåret, s. 89–120. Samlaget, Oslo.
Norrøne bokverk nr. 35. 1940. Forsvarstale for kong Sverre mot bispane. Det norske samlaget, Oslo.
Næss, J.R. 1970. Melding om undersøkelse av folkevandringstidsgravgjemme på Jelsa kirkegård, Suldal (Jelsa s. og p.), Top.Ark, Arkeologisk museum, UiS.
Olsen, M. 1926. Ættegård og helligdom. Norske stedsnavn sosialt og religionshistorisk belyst. H. Aschehoug & co., Oslo.
Robberstad, G. 1969. Omsetjing av Gulatingslovi, Norrøne bokverk 33. Samlaget, Oslo. 44
Rønneseth, O. 2001. Gard og gjerde. Faser i utviklingen av Jærens naturlandskap. Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger.
Sandnes, J. og Stemshaug, O. (red.) 1997. Norsk stadnamnsleksikon. Samlaget, Oslo.
Sawyer, B. & Sawyer, P. 1993. Medieval Scandinavia. From conversion to Reformation ca. 800–1500. University of Minnesota press, Minneapolis, London.
Skattematrikkelen 1647. X. Rogaland fylke, Fladby, R. & Gjermundsen, J.O. (red.). Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo, 1978.
Skeiseid, A. 2007. Seks kyrkjestader i Rogaland. Ein arkeologisk analyse av kyrkjestader i indre og ytre deler av Rogaland. Upublisert mastergradsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen.
Skre, D. 1984. Gård, kirke, bygd og sogn. Magistergradsoppgåve i arkeologi, Universitetet i Oslo.
Skre, D. 1995. Kirken før sognet. Den tidligste kirkeordningen i Norge. I Lidén, H.-E. (red.). Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, s. 170–233. Universitetsforlaget, Oslo.
Skre, D. 1998. Herredømmet. Universitetsforlaget, Oslo.
Smedberg, G. 1973. Nordens första kyrkor. En kyrkorättslig studie. CWK Gleerup, Lund.
Smedstad, I. 1988. Etableringen av et organisert veihold i Midt-Norge i tidlig historisk tid. Varia 16. Universitetets oldsaksamling, Oslo.
Solhaug, M.B. 2001. Middelalderens døpefonter i Norge. Vol. II. Acta Humaniora. Universitetet i Oslo.
Solli, B. 1996. Narratives of Veøy. An investigation into the Poetics and Scientifics of Archaeology. Universitetets Oldsaksamlings skrifter, ny rekke, nr. 19, Oslo.
Spejlborg, M. B. 2014. Anglo-Danish Connections and the Organization of the Early Danish Church. Contribution to a Debate. www.networksandneighbours.org (sist tilgjengeleg 25.05.2015) www.snl.no (sist tilgjengeleg 24.05.2015)
Steinnes, A. 1930–33. Gamal skatteskipnad, 1–2 (Avhandlinger utg. av Det Norske Videnskapsakademi i Oslo, II. Hist.-Filos. Klasse, 1930, No. 1 og 1933 No. 3). Oslo.
Statsarkivet i Stavanger: Ryfylke sorenskriverembete. Pantebok nr. 9, 1853–1859, fol. 25a-26a, gnr. 38 i Jelsa herad (no gnr. 137 i Suldal kommune) (utskrift).
Steinnes, A. 1974. Styrings- og rettsskipnad i sørvest-Noreg i mellomalderen. Samlaget, Oslo.
Særheim, I. 1987. Person- og stadnamn fortel. I Johnsen, E.B (red.). Vårt eget språk 2, s. 268–343. Aschehoug, Oslo.
Særheim, I. 1996. Kleppkyrkja 1846–1946. Klepp sokneråd, Kleppe.
Særheim, I. 2014. Stadnamn og sentralitet i eit jærsk jordbrukssamfunn frå jernalderen. I Kristoffersen, E.S., Nitter, M. & Pedersen, E.S. (red.). Et Akropolis på Jæren. Tinghaugplatået gjennom jernalderen. AmS-Varia 55, s. 49–62. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Sør-Reime, G. 2003. Mellomalderminne i Rogaland. AmS-Småtrykk 73, Stavanger.
Try, H. 1991. Kva skattematrikkelen ikkje fortel. Om grupper som fall utanfor. I Fladby, R. & Winge, H. (red.). Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647, 2. utgave, s. 38–43. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo.
Øye, I. 2002. Landbruk under press 800–1350. I Myhre, B. & Øye, I. (red.). Jorda blir levevei 4000 f.Kr.–1350 e.Kr., Norges landbrukshistorie I, s. 215–414. Samlaget, Oslo.
Downloads
Published
2016-12-15
How to Cite
Skeiseid, A. (2016). Om kyrkjebygging og kristning i Rogaland i tidleg mellomalder. AmS-Varia, (58), 21–44. https://doi.org/10.31265/ams-varia.v0i58.190
Issue
Section
Articles