Haugen som gravfelt
DOI:
https://doi.org/10.31265/ams-varia.v0i58.193Keywords:
burials, monuments and memory, long-term use, construction and deconstruction, Bronze Age, Iron AgeAbstract
Preconceptions about the construction and function of burial mounds can heavily influence the degree of complexity one is apt to see in the field. Rather than seeing a burial mound as the result of a single moment in time, a single burial in prehistory, the mound should be considered as an entire grave field in use over a long period. The excavation of a burial mound at Hålandsmarka, in Time municipality, southwestern Norway, revealed that the monumental structure actually consisted of many different structures and was developed over the course of 2,000 years. By setting aside the standard model of a single burial centrally placed in a homogenous mound, and focusing on the processes of construction and activities that may have left recoverable traces in and around the mound, the excavation allowed for the development of new insights into the longterm use of the site before, during, and after the burials. It is argued that the situation at Hålandsmarka is not unique, and that the ability to accurately document such complexities in grave mounds is heavily dependent upon excavation strategy. It is further argued that the responsibility to document these processes must be taken into consideration in the planning of future excavations.
References
Almgren, O. 1897. Studien über nordeuropäische Fibelformen der ersten nachchristlichen Jahrhunderte. Dr.art.-avhandling, Uppsala. Drück von Ivar Hæggström, Stockholm.
Amundsen, J. 2008. Fosfatanalyse røysstrukturer Hålandsmarka, Håland gnr. 4, bnr. 1, Time kommune. Upublisert rapport, Arkeologisk museum, UiS.
Anglert, M., Artursson, M. & Svanberg, F. (red.) 2006. Kulthus & dödshus. Det ritualiserade rummets teori och praktik. Riksantikvarieämbetet, Stockholm.
Artelius, T. 2000. Bortglömda föreställningar. Begravningsritual och begravningsplats i halländsk yngre järnålder. Riksantikvarieämbetet, Arkeologiska Undersökningar, Skrifter 36 Gotarc. Series B. Gothenburg Archaeological Theses 15.
Barclay, G.J. 1984. Innberetning fra Helgøy, Finnøy kommune. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Baudou, E. 1989. Hög – gård – helgedom. Mellomnorrland under den äldre järnålder. Arkeologi i Norr 2, 9–43.
Bemmann, J. & Hahne, G. 1994. Waffenführende Grabinventare der jüngeren römischen Kaiserzeit und Völkerwanderungszeit in Skandinavien. Studie zur zeitlichen Ordnung anhand der norwegischen Funde. Bericht der Römisch-Germanischen Kommission Band 75, 293–558.
Berge, J. 2006. Våpen og stridsteknikk i overgangen mellom eldre og yngre jernalder. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen.
Bradley, R. 1987. Time regained: the creation of continuity. Journal of the British Archaeological Association Vol. 140, 1–17.
Brendalsmo, A.J. 1993. De døde lever… Spor 1, 2–15.
Brown III, M.R. & Harris, E.C. 1993. Interfaces in archaeological stratigraphy. I Harris, E.C., Brown III, M.R. & Brown, G.S. (red.). Practices of Archaeological Stratigraphy, 1–20.
Børsheim, R.L. & Soltvedt, E.-C. 2002. Gausel-utgravingene 1997–2000. AmS-Varia 39, Arkeologisk museum, UiS.
Dahl, B.I. 2009. Gravene i Hålandsmarka på Bryne. Frá haug ok heiđni 1, 3–8.
Dahl, B.I. 2014. Arkeologisk utgraving av hus og graver. Myklebust gnr. 3, Sola kommune, Rogaland. Oppdragsrapport 2014/20, Arkeologisk museum, UiS.
Dahl, B.I., Lillehammer, G. & Hemdorff, O.H. 2008. Prosjektplan for arkeologisk utgravning i Hålandsmarka, Håland gnr. 4, bnr. 1, Time kommune. Arkeologisk museum, UiS.
Denham, S.D. 2009. Analysis of cremated bone from Hålandsmarka, Time. Upublisert rapport, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Dennard, C. 2005. All that glitters is not gold: An analysis of the occurrence of quartz at Neolithic and Bronze Age ritual monuments. Unpublished Masters dissertation, University of Edinburgh.
Dommasnes, L.H. 2001.Tradisjon og handling i førkristen vestnorsk gravskikk. II. Fra Vereide til vikingtid. Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen 5.
Farbregd, O. 1980. Perspektiv på Namdalens jernalder. Undersøkingar på Veiem, Sem, Værem og Bertnem. Viking XLIII, 20–80.
Fett, P. 1940. Arms in Norway between 400 and 600 A.D. Part I. Bergens Museums Årbok 1938, 5–89.
Frydenberg, H.S. 2009. Arkeologisk utgraving av røyser på lokalitet Hålandsmarka gnr. 4, bnr. 1, Time k. Oppdragsrapport B 2009/08. Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum.
Gansum, T. 2004. Hauger som konstruksjoner –arkeologiske forventninger gjennom 200 år. Gotars Serie B. Gothenburg Archaeological Theses No 33.
Gansum, T. & Østigaard, T. 2004. The ritual stratigraphy of monuments that matter. European Journal of Archaeology Vol. 7 No. 1, 61–79.
Gil, T. B. 2009. Arkeologisk utgraving av gravhaug på lokalitet Hålandsmarka gnr. 4, bnr. 1, Time k. Oppdragsrapport B 2009/10. Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum.
Glørstad, Z. & Wenn, C.C. 2013. En gambler langs veien. Nytt blikk på grav og gravritualer i eldre jernalder. Viking LXXVI, 113–136.
Hafver, J. 1968. Innberetning om utgravning av en gravhaug „Ormshaug“ på Årsvoll, gnr. 64, bnr. 18, Høyland. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Haraldsen, T. 1978. Innberetning fra utgraving av gravrøys/boplass 1978, Førre 79/10, Tysvær kommune. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Harris, E.C. 1979. Principles of Archaeological Stratigraphy. Academic Press.
Hemdorff, O.H. 1989. Innberetning om undersøkelse av fornminne 2186 I2 R2, Foss-Eikeland gnr. 50, bnr. 4, Sandnes kommune. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Høgestøl, M. 1995. Arkeologiske undersøkelser i Rennesøy kommune, Rogaland, Sørvest-Norge. AmS-Varia 23, Arkeologisk museum, UiS.
Juhl, K. 1994. Innberetning til topografisk arkiv, Løgevik gnr. 81, bnr. 1, Sokndal kommune. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Kristoffersen, S. 2006. Kvinnedrakten fra Rogaland i folkevandringstid. Draktutstyr. AmS-Varia 45.
Kristoffersen, S. & Østigaard, T. 2008. “Death Myths”: Performing of Rituals and Variation in Corpse Treatment during the Migration Period in Norway. I
Fahlander, F. & Oestigard, T. (red.). The Materiality of Death. Bodies, Burials, Beliefs. BAR International Series 1768/2008, 127–140.
Lillehammer, G. 2008. Transforming Images: Exploring Powerful Children. Childhood in the Past Vol. 1, 94–105.
Lindgren, C. 2008. Stones and Bones: The Myth of Ymer and Mortuary Practices with an Example from the Migration Period in Uppland, Central Sweden. I Fahlander, F. & Oestigard, T. (red.). The Materiality of Death. Bodies, Burials, Beliefs. BAR International
Series 1768, 155–160.
Løken, T. 1973. Utgravning av gravrøyser på Gullvik av Rømmen, Bjugn, Sør- Trøndelag. Rapport, Arkeologisk serie 1973 – 1, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Vitenskapsmuseet.
Løken, T. 1974. Gravminner i Østfold og Vestfold. Et forsøk på en typologisk-kronologisk analyse og en religionshistorisk tolkning. Del 1: Tekst. Avhandling til magistergraden i Nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo.
Løken, T. 1982. Jernalder og oljealder på Raunes. Frá haug ok heiđni 3, 64–68.
McLess, C., Nordeide, S.W., Petersén, A. & Saunders, T.1994. The production of archaeological knowledge: The theory and method of urban excavation. Meta 2, 3–29.
Myhre, B. 1965a. Innberetning om utgravning av haug 3 på Vigrestad gnr. 77, bnr. 4, Hå k. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Myhre, B. 1965b. Et keltertids gravfunn fra Espeland i Høyland. Frá haug ok heiđni 3, 132–136.
Myhre, B. 2007. Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge – et glemt sentralsted fra eldre jernalder. Publisert på http://jenny-rita.org/bjomyh.html
Myhre, B.M. 1968. Innberetning om utgravningen av „Ormshaug“, Årsvoll, gnr. 64 bnr. 18, Høyland. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Møllerop, O. 1953a. Innberetning til topografisk arkiv, Salte i Klepp. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Møllerop, O. 1953b. En gravhaug på Salte i Klepp. Stavanger Museums Årbok, 40–63.
Møllerop, O. 1965. Haug 3 på Vigrestad. Frá haug ok heiđni 3, 143–144.
Næss, J-R. 1969. Arkeologenes feltsesong 1969 i Rogaland. Frá haug ok heiđni 3 og 4, 255-280.
Næss, J.-R. 1996. Undersøkelser i jernalderens gravskikk på Voss. AmS-Rapport 7, Stavanger.
Petersen, J. 1924. Undersøkelse av gravhaug på Strand i Strand. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Petersen, T. 1926. Videnskapsselskapets Museum. Tilvekst av Oldsaker 1926. Det kongelige norske videnskabers selskabs skrifter No. 3, 1–62.
Randers, K. 1988. Sakrishaugen på Voss. Lydvo, gnr. 37/1, Voss kommune, Hordaland. Rapport fra utgraving. Topografisk arkiv, Historisk Museum, Universitetet i Bergen.
Shetelig, H. 1910. Smaa broncespænder fra folkevandringstiden. Separatavtryk av Oldtiden for 1910.
Shetelig, H. 1912. Vestlandske graver fra jernalderen. Bergens Museums Skrifter. Ny række. Bd. II No. 1.
Shetelig, H. 1917. Nye jernaldersfund paa Vestlandet. Bergens Museums Aarbok 1916–17. Hist.-antikv. række, 7–86.
Skjelsvik, E. 1953. Steinsetninger og steinlegninger i Norge. Et bidrag til deres datering og forståelse. Hovedoppgave i nordisk arkeologi, Universitetet i Oslo.
Solberg, B. 1980. Spearheads in the transition period between the early and the late Iron Age in Norway. Acta Archaeologica vol. 51, 153–172.
Solberg, B. 1984. Norwegian spear-heads from the Merovingian and Viking periods. Dr.art.-avhandling, Universitetet i Bergen.
Solberg, B. 2000. Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus. Cappelen akademisk forlag.
Svanberg, F. 2006. I de mystiska kulthusens mörka inre. I Anglert, M., Artursson, M. & Svanberg, F. (red.). Kulthus & dödshus. Det ritualiserade rummets teori och praktik, 123–128. Riksantikvarieämbetet, Stockholm.
Thäte, E.S. 2007. Monuments and Minds. Monument Re-use in Scandinavia in the Second Half of the First Millennium AD. Acta Archeologica Lundensia Series in 4º No. 27.
Thingnæs, S. 2009. Arkeologisk utgraving av gravrøys og flateavdekking på lokalitet Hålandsmarka gnr. 4, bnr. 1, Time k. Oppdragsrapport B 2009/09. Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum.
Victor, H. 2006. Bronsålderns kulthus – ett dateringsproblem i en komplex miljö. I Anglert, M., Artursson, M. & Svanberg, F. (red.). Kulthus & Dödshus. Det ritualiserade rummets teori och praktikk, 113–122. Riksantikvarieämbetet, Stockholm.
Wangen, V. 1998. Gravfeltet på Gunnarstorp. II. Katalog. Avhandling til magistergrad i nordisk arkeologi, IAKN, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Wangen, V. 1999. Gravfeltet på Gunnarstorp. I Et monument over dødsriter og kultutøvelse. Avhandling til magistergrad i nordisk arkeologi IAKN, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Wangen, V. 2009. Gravfeltet på Gunnarstorp i Sarpsborg, Østfold: et monument over dødsriter og kultutøvelse i yngre bronsealder og eldste jernalder. Norske Oldfunn 27, Kulturhistorisk museum, UiO.
Warren, G. & Neighbour, T. 2004. Quality Quartz: Working stone at a Bronze Age Kerbed Cairn at Olcote, near Calanais, Isle of Lewis. Norwegian Archaeological Review Vol. 37, 83–94.
Williams, H. 2006. Death and Memory in Early Medieval Britain. Cambridge Studies in Archaeology. Cambridge University Press.
Østmo, E. & Hedeager, L. (red.) 2005. Norsk arkeologisk leksikon.
Amundsen, J. 2008. Fosfatanalyse røysstrukturer Hålandsmarka, Håland gnr. 4, bnr. 1, Time kommune. Upublisert rapport, Arkeologisk museum, UiS.
Anglert, M., Artursson, M. & Svanberg, F. (red.) 2006. Kulthus & dödshus. Det ritualiserade rummets teori och praktik. Riksantikvarieämbetet, Stockholm.
Artelius, T. 2000. Bortglömda föreställningar. Begravningsritual och begravningsplats i halländsk yngre järnålder. Riksantikvarieämbetet, Arkeologiska Undersökningar, Skrifter 36 Gotarc. Series B. Gothenburg Archaeological Theses 15.
Barclay, G.J. 1984. Innberetning fra Helgøy, Finnøy kommune. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Baudou, E. 1989. Hög – gård – helgedom. Mellomnorrland under den äldre järnålder. Arkeologi i Norr 2, 9–43.
Bemmann, J. & Hahne, G. 1994. Waffenführende Grabinventare der jüngeren römischen Kaiserzeit und Völkerwanderungszeit in Skandinavien. Studie zur zeitlichen Ordnung anhand der norwegischen Funde. Bericht der Römisch-Germanischen Kommission Band 75, 293–558.
Berge, J. 2006. Våpen og stridsteknikk i overgangen mellom eldre og yngre jernalder. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen.
Bradley, R. 1987. Time regained: the creation of continuity. Journal of the British Archaeological Association Vol. 140, 1–17.
Brendalsmo, A.J. 1993. De døde lever… Spor 1, 2–15.
Brown III, M.R. & Harris, E.C. 1993. Interfaces in archaeological stratigraphy. I Harris, E.C., Brown III, M.R. & Brown, G.S. (red.). Practices of Archaeological Stratigraphy, 1–20.
Børsheim, R.L. & Soltvedt, E.-C. 2002. Gausel-utgravingene 1997–2000. AmS-Varia 39, Arkeologisk museum, UiS.
Dahl, B.I. 2009. Gravene i Hålandsmarka på Bryne. Frá haug ok heiđni 1, 3–8.
Dahl, B.I. 2014. Arkeologisk utgraving av hus og graver. Myklebust gnr. 3, Sola kommune, Rogaland. Oppdragsrapport 2014/20, Arkeologisk museum, UiS.
Dahl, B.I., Lillehammer, G. & Hemdorff, O.H. 2008. Prosjektplan for arkeologisk utgravning i Hålandsmarka, Håland gnr. 4, bnr. 1, Time kommune. Arkeologisk museum, UiS.
Denham, S.D. 2009. Analysis of cremated bone from Hålandsmarka, Time. Upublisert rapport, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Dennard, C. 2005. All that glitters is not gold: An analysis of the occurrence of quartz at Neolithic and Bronze Age ritual monuments. Unpublished Masters dissertation, University of Edinburgh.
Dommasnes, L.H. 2001.Tradisjon og handling i førkristen vestnorsk gravskikk. II. Fra Vereide til vikingtid. Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen 5.
Farbregd, O. 1980. Perspektiv på Namdalens jernalder. Undersøkingar på Veiem, Sem, Værem og Bertnem. Viking XLIII, 20–80.
Fett, P. 1940. Arms in Norway between 400 and 600 A.D. Part I. Bergens Museums Årbok 1938, 5–89.
Frydenberg, H.S. 2009. Arkeologisk utgraving av røyser på lokalitet Hålandsmarka gnr. 4, bnr. 1, Time k. Oppdragsrapport B 2009/08. Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum.
Gansum, T. 2004. Hauger som konstruksjoner –arkeologiske forventninger gjennom 200 år. Gotars Serie B. Gothenburg Archaeological Theses No 33.
Gansum, T. & Østigaard, T. 2004. The ritual stratigraphy of monuments that matter. European Journal of Archaeology Vol. 7 No. 1, 61–79.
Gil, T. B. 2009. Arkeologisk utgraving av gravhaug på lokalitet Hålandsmarka gnr. 4, bnr. 1, Time k. Oppdragsrapport B 2009/10. Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum.
Glørstad, Z. & Wenn, C.C. 2013. En gambler langs veien. Nytt blikk på grav og gravritualer i eldre jernalder. Viking LXXVI, 113–136.
Hafver, J. 1968. Innberetning om utgravning av en gravhaug „Ormshaug“ på Årsvoll, gnr. 64, bnr. 18, Høyland. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Haraldsen, T. 1978. Innberetning fra utgraving av gravrøys/boplass 1978, Førre 79/10, Tysvær kommune. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Harris, E.C. 1979. Principles of Archaeological Stratigraphy. Academic Press.
Hemdorff, O.H. 1989. Innberetning om undersøkelse av fornminne 2186 I2 R2, Foss-Eikeland gnr. 50, bnr. 4, Sandnes kommune. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Høgestøl, M. 1995. Arkeologiske undersøkelser i Rennesøy kommune, Rogaland, Sørvest-Norge. AmS-Varia 23, Arkeologisk museum, UiS.
Juhl, K. 1994. Innberetning til topografisk arkiv, Løgevik gnr. 81, bnr. 1, Sokndal kommune. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Kristoffersen, S. 2006. Kvinnedrakten fra Rogaland i folkevandringstid. Draktutstyr. AmS-Varia 45.
Kristoffersen, S. & Østigaard, T. 2008. “Death Myths”: Performing of Rituals and Variation in Corpse Treatment during the Migration Period in Norway. I
Fahlander, F. & Oestigard, T. (red.). The Materiality of Death. Bodies, Burials, Beliefs. BAR International Series 1768/2008, 127–140.
Lillehammer, G. 2008. Transforming Images: Exploring Powerful Children. Childhood in the Past Vol. 1, 94–105.
Lindgren, C. 2008. Stones and Bones: The Myth of Ymer and Mortuary Practices with an Example from the Migration Period in Uppland, Central Sweden. I Fahlander, F. & Oestigard, T. (red.). The Materiality of Death. Bodies, Burials, Beliefs. BAR International
Series 1768, 155–160.
Løken, T. 1973. Utgravning av gravrøyser på Gullvik av Rømmen, Bjugn, Sør- Trøndelag. Rapport, Arkeologisk serie 1973 – 1, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Vitenskapsmuseet.
Løken, T. 1974. Gravminner i Østfold og Vestfold. Et forsøk på en typologisk-kronologisk analyse og en religionshistorisk tolkning. Del 1: Tekst. Avhandling til magistergraden i Nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo.
Løken, T. 1982. Jernalder og oljealder på Raunes. Frá haug ok heiđni 3, 64–68.
McLess, C., Nordeide, S.W., Petersén, A. & Saunders, T.1994. The production of archaeological knowledge: The theory and method of urban excavation. Meta 2, 3–29.
Myhre, B. 1965a. Innberetning om utgravning av haug 3 på Vigrestad gnr. 77, bnr. 4, Hå k. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Myhre, B. 1965b. Et keltertids gravfunn fra Espeland i Høyland. Frá haug ok heiđni 3, 132–136.
Myhre, B. 2007. Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge – et glemt sentralsted fra eldre jernalder. Publisert på http://jenny-rita.org/bjomyh.html
Myhre, B.M. 1968. Innberetning om utgravningen av „Ormshaug“, Årsvoll, gnr. 64 bnr. 18, Høyland. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Møllerop, O. 1953a. Innberetning til topografisk arkiv, Salte i Klepp. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Møllerop, O. 1953b. En gravhaug på Salte i Klepp. Stavanger Museums Årbok, 40–63.
Møllerop, O. 1965. Haug 3 på Vigrestad. Frá haug ok heiđni 3, 143–144.
Næss, J-R. 1969. Arkeologenes feltsesong 1969 i Rogaland. Frá haug ok heiđni 3 og 4, 255-280.
Næss, J.-R. 1996. Undersøkelser i jernalderens gravskikk på Voss. AmS-Rapport 7, Stavanger.
Petersen, J. 1924. Undersøkelse av gravhaug på Strand i Strand. Topografisk arkiv, Arkeologisk museum, UiS.
Petersen, T. 1926. Videnskapsselskapets Museum. Tilvekst av Oldsaker 1926. Det kongelige norske videnskabers selskabs skrifter No. 3, 1–62.
Randers, K. 1988. Sakrishaugen på Voss. Lydvo, gnr. 37/1, Voss kommune, Hordaland. Rapport fra utgraving. Topografisk arkiv, Historisk Museum, Universitetet i Bergen.
Shetelig, H. 1910. Smaa broncespænder fra folkevandringstiden. Separatavtryk av Oldtiden for 1910.
Shetelig, H. 1912. Vestlandske graver fra jernalderen. Bergens Museums Skrifter. Ny række. Bd. II No. 1.
Shetelig, H. 1917. Nye jernaldersfund paa Vestlandet. Bergens Museums Aarbok 1916–17. Hist.-antikv. række, 7–86.
Skjelsvik, E. 1953. Steinsetninger og steinlegninger i Norge. Et bidrag til deres datering og forståelse. Hovedoppgave i nordisk arkeologi, Universitetet i Oslo.
Solberg, B. 1980. Spearheads in the transition period between the early and the late Iron Age in Norway. Acta Archaeologica vol. 51, 153–172.
Solberg, B. 1984. Norwegian spear-heads from the Merovingian and Viking periods. Dr.art.-avhandling, Universitetet i Bergen.
Solberg, B. 2000. Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus. Cappelen akademisk forlag.
Svanberg, F. 2006. I de mystiska kulthusens mörka inre. I Anglert, M., Artursson, M. & Svanberg, F. (red.). Kulthus & dödshus. Det ritualiserade rummets teori och praktik, 123–128. Riksantikvarieämbetet, Stockholm.
Thäte, E.S. 2007. Monuments and Minds. Monument Re-use in Scandinavia in the Second Half of the First Millennium AD. Acta Archeologica Lundensia Series in 4º No. 27.
Thingnæs, S. 2009. Arkeologisk utgraving av gravrøys og flateavdekking på lokalitet Hålandsmarka gnr. 4, bnr. 1, Time k. Oppdragsrapport B 2009/09. Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum.
Victor, H. 2006. Bronsålderns kulthus – ett dateringsproblem i en komplex miljö. I Anglert, M., Artursson, M. & Svanberg, F. (red.). Kulthus & Dödshus. Det ritualiserade rummets teori och praktikk, 113–122. Riksantikvarieämbetet, Stockholm.
Wangen, V. 1998. Gravfeltet på Gunnarstorp. II. Katalog. Avhandling til magistergrad i nordisk arkeologi, IAKN, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Wangen, V. 1999. Gravfeltet på Gunnarstorp. I Et monument over dødsriter og kultutøvelse. Avhandling til magistergrad i nordisk arkeologi IAKN, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Wangen, V. 2009. Gravfeltet på Gunnarstorp i Sarpsborg, Østfold: et monument over dødsriter og kultutøvelse i yngre bronsealder og eldste jernalder. Norske Oldfunn 27, Kulturhistorisk museum, UiO.
Warren, G. & Neighbour, T. 2004. Quality Quartz: Working stone at a Bronze Age Kerbed Cairn at Olcote, near Calanais, Isle of Lewis. Norwegian Archaeological Review Vol. 37, 83–94.
Williams, H. 2006. Death and Memory in Early Medieval Britain. Cambridge Studies in Archaeology. Cambridge University Press.
Østmo, E. & Hedeager, L. (red.) 2005. Norsk arkeologisk leksikon.
Downloads
Published
2016-12-15
How to Cite
Dahl, B. (2016). Haugen som gravfelt. AmS-Varia, (58), 77–96. https://doi.org/10.31265/ams-varia.v0i58.193
Issue
Section
Articles