Røys som fenomen. Rydning eller grav?
DOI:
https://doi.org/10.31265/ams-varia.vi61.334Keywords:
burial cairn, clearance cairn, prehistoric landscape, location, Iron AgeAbstract
Cairns in one form or another are the most common type of prehistoric structure encountered during archaeological surveys in Rogaland County, southwestern Norway. In Norway, the responsibility for pre-development archaeological investigations is divided between county archaeologists and regional museums with the former undertaking site identification surveys and the latter carrying out subsequent excavations. Archaeological surveying is typically non-invasive and distinguishing burial cairns from clearance cairns often proves to be a difficult task. It is frequently argued that separating the two categories based on size and form alone is not sufficient. In this article, it is shown that, in addition to visual analysis, an understanding of the surrounding prehistoric landscape within which the cairn is situated is crucial when interpreting these structures. The interpretive utility of new methodologies such as Lidar and analysis of soil identification maps are also highlighted. Arguments are based primarily on data from localities containing cairns encountered during the E39 Ålgård–Hove project carried out in 2016 by Rogaland County, as well as a site excavated by the Museum of Archaeology, University of Stavanger in 2011.
References
Bennett, A. (1987). Graven – religiös och social symbol: strukturer i folkvandringstidens gravskick i Mälarområdet (Doctoral dissertation). Universitetet i Stockholm.
Bjørlo, A. H. (2012). Arkeologisk undersøkelse av tre gravrøyser fra folkevandringstid/merovingertid: Smedsvik gnr. 170, bnr. 1, Vindafjord kommune (Oppdragsrapport B 2012/6). Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Bortheim, K. & Dahl, B. I. (2014). Arkeologisk undersøkelse av røysfelt fra E.BRA og bosetningsspor fra E.FØRROM i Tjemslandsmarka: Tjemsland Nordre, gnr. 53, bnr. 1 og 68, Hå kommune, Rogaland (Oppdragsrapport 2014/2). Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Børsheim, R. L. (1997). Nye undersøkelser av Gauseldronningens grav. Frá haug og heiðni 4, 3–9.
Børsheim, R. L. (1999). Rydningsrøyser – en arkeologisk kildekategori. I L. Selsing & G. Lillehammer (Red.), Museumslandskap. Artikkelsamling til Kerstin Griffin på 60-årsdagen. AmS-Rapport 12 B (s. 347–355). Arkeologisk museum i Stavanger.
Dahl, B. (2016). Haugen som gravfelt. I W. Brun & E. S. Pedersen (Red.), Tverrfaglige perspektiver 3, AmS-Varia 58 (s. 77–95). Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Dommasnes, L. H. (1997). Tradisjon og handling i førkristen vestnorsk gravskikk: Undersøkelser på et gravfelt på Vereide i Gloppen, Sogn og Fjordane. Arkeologiske rapporter 21, Arkeologisk institutt, Museumsseksjonen, Bergen Museum, Universitetet i Bergen.
Fyllingen, H. (2008) Kulturhistoriske registreringer. Reguleringsplan for E134 Skjoldavik-Solheim, gnr. 168, 169 og 170, bnr. flere, Vindafjord k., 2008. Rogaland fylkeskommune, Regionalutviklingsavdelingen, Kulturseksjonen.
Fyllingen, H. & Armstrong, N. J. O. (2012). Arkeologisk utgravning på Tjora, 10. bnr. 5, 17 og 19. Sola kommune, Rogaland. Sesong 2008 – id. 14854 og id. 158316 (Oppdragsrapport 2012/23A). Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Gansum, T., Jerpåsen, G. B. & Keller, C. (1997). Arkeologisk landskapsanalyse med visuelle metoder. AmS-Varia 28. Arkeologisk museum i Stavanger.
Gansum, T. (2002). Hulveger: fragmenter av fortidens ferdsel. Tønsberg: Kulturhistorisk Forlag AS. Haavaldsen, P. (1999). Ajourføring av registrering av faste fornminner for Økonomisk Kartverk i deler av Hå kommune, Rogaland, 1986. Top. Ark, Arkeologisk museum i Stavanger.
Helliesen, T. (1904) Oldtidslevninger i Stavanger Amt, Høyland (Vatne). Stavanger Museums Årshefte 1903, 31–74.
Hjelle, K. L. (2005). Pollenanalyse – en nødvendig metode for å forstå jernalderens jordbrukslandskap. I K. A. Bergsvik og A. Engevik (Red.), Fra funn til samfunn. Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen. UBAS Nordisk 1 (s. 91–104). Universitetet i Bergen.
Holm, I. (1995). Trekk av Vardals agrare historie. Varia 31. Oslo. Universitetets Oldsaksamling.
Holm, I. (2003). Spor etter folk i seinmiddelalderen – hva kan arkeologene fortelle, I H. R. Amundsen, O. Risbøl, & K. Skare (Red.), På vandring i fortiden: mennesker og landskap i Gråfjell gjennom 10 000 år. NIKU-tema hefte Serie 7 (s. 83–87), Oslo. Norsk institutt for kulturminneforskning. Hougen, B. (1924). Grav og gravplass: eldre jernalders gravskikk i Østfold og Vestfold. Kristiania: i kommission hos J. Dybwad.
Jerpåsen, G., Sollund, M. L. B., & Widgren, M. (1997). Historiske kart og kulturminnevern: En metode for landskapsanalyse. NIKU-Fagrapport 3. Oslo: Norsk institutt for kulturminneforskning.
Lindgren, C. (2008). Stones and Bones: The Myth of Ymer and Mortuary Practises with an Example from the Migration Period in Uppland, Central Sweden. I F. Fahlander & T. Oestigard (Red.), The Materiality of Death. Bodies, Burials, Beliefs. BAR International Series 1768, (s. 155–160). Oxford: British Archaeological Reports.
Lillehammer, A. (1994). Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr. Oslo: Aschehougs Norgeshistorie. Løken, T. (1974). Gravminner i Østfold og Vestfold. Et forsøk på en typologisk-kronologisk analyse og en religionshistorisk tolkning. (Upub. Magistergradsavhandling.) Universitetet i Oslo.
Myhre, B. (1985). Arable fields and farm structure. Archaeology and Environment, 1985 (4), 69–82.
Myhre, B., & Øye, I. (2002). Norges landbrukshistorie: jorda blir levevei. 4000 f.Kr.–1350 e.Kr. Oslo: Det Norske Samlaget.
Pedersen, E. A. (1990). Rydningsrøysfelt og gravminner – spor av eldre bosetningsstruktur på Østlandet. Viking. Tidsskrift for Norrøn Arkeologi 53, 50–66. Pedersen, E. A. (1999). Transformations to sedentary farming in eastern Norway: AD 100 or 1000 BC. I C. Fabech (Red.), Settlement and Landscape. Proceedings of a conference in Århus, Denmark. May 4–7 1998, (s. 45–52). Højberg: Jutland Archaeological Society.
Prøsch-Danielsen, L. (1999). Rydningsrøysa som pollenfelle og kilde til norsk jordbrukshistorie – innsamlingspolitikken i Rogaland. I L. Selsing & G. Lillehammer (Red.), Museumslandskap. Artikkelsamling til Kerstin Griffin på 60-årsdagen. AmS-Rapport 12 B (s. 355–370). Arkeologisk museum i Stavanger.
Risbøl, O. & Gustavsen, L. (2016). Bruk av luftbåren laserskanning (Lidar) i arkeologien. Håndbok. Norsk institutt for kulturminneforskning.
Rødsdalen, S. S. & Bjørdal, E. (2017). Arkeologisk undersøkelse av røysfelt frå bronse og jernalder på Orstad gnr. 9, bnr. 8 og 15, Klepp k., Rogaland. (Oppdragsrapport 2015/10), Universitetet i Stavanger, Arkeologisk museum.
Rødsrud, C. (2004) Gravfelt fra førromersk jernalder og overgangen til romertid. I L. Melheim, L. Hedeager & K. Oma (Red.), Mellom himmel og jord: foredrag fra et seminar om religionsarkeologi, Isegran 31. januar–2. februar 2002. OAS Vol. 2 (s. 274–290). Oslo: Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Universitetet i Oslo.
Sjölin, M. (2015). Farstorp – ett röjningsröseområde med gravar. Komplexa stenrösen och stensättingar. I M. Petersson (Red.), Farstorp – ett röjningsröseområde i långtidsperspektiv. Rapport 2015, Linköping: Arkeologiska uppdragsvirksomheten, Statens historiska museer.
Solberg, B. (2003). Jernalderen i Norge: ca. 500 f.Kr.–1030 e.Kr. Oslo: Cappelen akademiske forlag.
Solem, D. Ø. & Sauvage, R. (2015). En gravrøys i sentrum. Trondhjemske Samlinger 2015, 107–110. Wangen, V. (2009). Gravfeltet på Gunnarstorp i Sarpsborg, Østfold: et monument over dødsriter og kultutøvelse i yngre bronsealder og eldste jernalder. Norske Oldfunn XXVII. Oslo: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Øye, I. (2002). Vestlandsgården – fire arkeologiske undersøkelser. Arkeologiske avhandlinger og rapporter 8. Arkeologisk institutt og Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger, Universitetet i Bergen, Bergen
