Røysundersøkelser i Løten, Hedmark
DOI:
https://doi.org/10.31265/ams-varia.vi61.339Keywords:
cairns, burial or clearance, Early Iron Age, site sampling, site organizationAbstract
In 2015, the Museum of Cultural History organized a large excavation project in Løten, Hedmark with over 90 sites. During the project both clearance cairns and cairns interpreted as graves were excavated. The field at Skillingstad contained more than 100 cairns, of which approximately 40 were excavated. Although originally thought to be clearance cairns, results obtained over the course of the excavation demanded that this interpretation be reconsidered. In the area surrounding Skillingstad, four smaller cairn fields were also excavated, ranging in size from 4 to 21 cairns. Several of these were associated with small, oval, bowl-shaped fields that overlapped in time with the graves at Skillingstad. The plant macrofossil analyses returned few interesting results, but the cairns containing graves and the clearance cairns differed significantly in their micromorphological results. In addition, there were clear differences in structural organization and the relationship between the cairns in the grave and clearance fields respectively. The burial cairns were spread evenly across the site, built with uniform sized rocks and placed with respect to older monuments such that none of the monuments merged into larger units. In contrast, the clearance cairns were more randomly distributed across the site, sometimes cleared to one side of the field and at other sites in between the cultivated land and pastures. The rocks in these cairns were also more variable in size and often several cairns had grown together over time. We will also share some administrative experiences based on the reinterpretation from clearance cairns to graves at Skillingstad.
References
Behre, K. -E. (1992). The history of rye cultivation in Europe. Vegetation History and Archaeobotany, 1(3), 14–56. doi:10.1007/bf00191554
Bergstøl, J. & Loftsgarden, K. (2014). Prosjektplan. Undersøking av automatisk freda kulturminne (28 kolgroper og 21 fangstgroper). Reguleringsplan for ny rv. 3 Løten grense-Grunset–rv. 25 Åkroken-Basthjørnet, Elverum kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum. Oslo.
Engtrø, D. -Ø. (2009). Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplan for rv. 3 og 25, strekningen Skillingstad–Rømma. Hedmark fylkeskommune. Hamar.
Grabowski, R. (2011). Changes in cereal cultivation during the Iron Age in southern Sweden: a compilation and interpretation of the archaeobotanical material. Vegetation History and Archaeobotany, 20(5), 479–494. doi: 10.1007/s00334-011-0283-5
Gren, L. (2003). Hackeröri Njudungs västra hand: regional analysis och detaljstudier i Norra Sandsjö. I M. Widgren (Red.), Röjningsröseområden på sydsvenska höglandet: arkeologiska, kulturgeografiska och vegetationshistoriska undersökningar (Vol. 117). Stockholm: Stockholms universitet, Kulturgeografiska institutionen.
Grieg, S. (1918). Akerfundet I og II. Oldtiden VII. Gräslund, B. (1973). Äring, näring, pest och salt. Tor, 15, 1972–1973, 274–293.
Gräslund, B. & Price, N. (2012). Twilight of the gods? The ‘dust veil event’ og AD 536 in critical perspective. Antiquity 86, 428–443.
Hafsten, U. (1992). The immigration and spread of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift – Norwegian Journal of Geography, 46 (3), 121– 158. doi: 10.1080/00291959208552291
Hagen, A. (1992). Kort innføring i Åkers arkeologi. I Økonomiske og politiske sentra i Norden ca. 400–1000 e.Kr. Åkerseminaret, Hamar 1990 (Vol. 13, s. 13–22). Oslo.
Hamerow, H. (2002). Early medieval settlements: the archaeology of rural communities in Northwest Europe, 400–900. Oxford: Oxford University Press.
Hansen, F. B. (2012). Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med Statens vegvesens reguleringsplan for Riksvei 3/25 Løten–Elverum kommune. Hedmark fylkeskommune. Hamar.
Helliksen, W. (2007). Rapport fra utgraving av bryggesteinslag fra yngre jernalder, Balke, 10/2, Løten kommune, Hedmark. Rapport i Kulturhistorisk museums saksarkiv (ref. 05/8917).
Holm, I. (1995). Trekk av Vardals agrare historie. Oslo: Universitetets Oldsaksamling.
Holm, I. (2004). Forvaltning av agrare kulturminner i utmark. Bergen: Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen.
Holm, I. (2007). Forvaltning av agrare kulturminner i utmark (Vol. 4). Bergen: Universitetet i Bergen, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Det humanistiske fakultet.
Holm, I. & Berg-Hansen, I. M. (2007). Rapport arkeologisk utgravning. Dyrkningstraseer, kullgroper, tjæremile og ulvestue. Grundset 14/3, Elverum, Hedmark. Oslo: Kulturhistorisk museums saksarkiv (ref. 05/2153).
Holst, M. K. (2010). Inconsistancy and stability – Large and small farmsteads in the Village of Nørre Snede (Central Jutland) in the first milennium AD. I Gedächtnis-Kolloquium Werner Haarnagel (1907–1984): Herrenhöfe und die Hierarchie der Macht im Raum südlich und östlich der Nordsee von der Vorrömischen Eisenzeit bis zumfrühen Mittelalter und zur Wikingerzeit : 11–13. Oktober 2007, Burg Bederkesa in Bad Bederkesa. s. 155–179. Rahden/Westf.: Marie Leidorf.
Høeg, H. I. (1996). Pollenanalytiske undersøkelser i «Østerdalsområdet» med hovedvekt på Rødsmoen, Åmot i Hedmark (Vol. 39). Oslo: Universitetets Oldsaksamling.
Hållans Stenholm, A. -M. (2012). Fornminnen : det förflutnas roll i det förkristna och kristna Mälardalen. (15), Nordic Academic Press, Lund.
Iversen, F. (1999). Var middelalderens lendmannsgårder kjerner i eldre godssamlinger? en analyse av romlig organisering av graver og eiendomsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane (Vol. 4). Bergen: Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen.
Iversen, F. (2013). Big bang, lordship or inheritance? Changes in the settlement structure on the threshold of the Merovingian Period, South-Eastern Norway. I J. Klápště (Red.), Hierarchies in rural settlements. s. 341–358. Turnhout: Brepolis.
Iversen, F. & Petersson, H. (2016). The Agrarian life of the North 2000 BC–AD 1000 : studies in rural settlement and farming in Norway. Kristiansand: Portal.
Jouttijärvi, A. (2017). Jernhåndtering ved Ånestad, Løten kommune, Riksvei 3/25 prosjektnr. 220244, saksnr. 2011/12427, Report 17-01: Heimdal-archaeometry. Kile-Vesik, J. (under arbeid). Rapport från arkeologisk utgravning, Gravrösen, Skillingstad, 7/1, Løten, Hedmark. Oslo: Rapport i KHMs saksarkiv (ref. saksnr. 2011/12427).
Linderholm, J, Wallin, J. -E., Östman, S. & Eriksson, S. (2017). Miljöarkeologiska analyser av jord- och sedimentprover från Skillingstad, Riksvei 3/25, Hedmark fylke, Norge. Rapport nr. 2017-005: Miljöarkeologiska laboratoriet. Universitetet i Umeå.
Lislerud, A. & Stene, K. (2007). Lille Børke – boplass fra eldre jernalder med spor etter rituelle praksiser. I I. Ystgaard & T. Heibreen (Red.), Arkeologiske undersøkelser 2001–2002: katalog og artikler (Vol. 62), s. 119–134. Oslo: Fornminneseksjonen.
Ljungkvist, J. (2006). En hiar atti rikR : om elit, struktur och ekonomi kring Uppsala och Mälaren under yngre järnålder = En hiar atti rikR : on elite, structure, and economy around Uppsala and Mälaren in the late Iron Age (34), Uppsala universitet, Inst. för arkeologi och antik historia, Uppsala.
Lønaas, O. C., Mjærum, A., Rundberget, B., Gundersen, I. M. & Bergstøl, J. (2014). Prosjektplan. Undersøkelse av 75 lokaliteter med fornminner. Reguleringsplan for rv. 3/25, Ommangsvollen – Elverum grense, Løten kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum. Oslo.
Macphail, R., Linderholm, J. & Eriksson, S. (2016). Riksvei 3/25 Project (Løten, Hedmark, Norway) sites of Ånestad 1 and 2, Gjærlu, Grundset 1 and 4, Kroksti, Prestegården, Rømma, Skillingstad and Skramstad: soil micromorphology. London/Umeå: University College London/University of Umeå.
Martens, I. (1969). Gravfeltet på By i Løten, Hedemark. Universitetets Oldsaksamlings Årbok, 1965–66, 11–148.
Mjærum, A. (2012). Åkre og beitemark i Fevanggrenda – nytt om jernalderlandbruket i Vestfold. Viking, 109–130.
Myhre, B. (1987). Chieftains’ graves and chiefdom territories in South Norway in the Migration Period. Studien zur Sachsenforschung, 6, 169–187.
Myhre, B. (2002). Landbruk, landskap og samfunn 4000 f.Kr.–800 e.Kr. I B. Myhre & I. Øye (Red.), Norges landbrukshistorie, bind I. Jorda blir levevei: 4000 f.Kr.–1350 e.Kr., s. 11–213. Oslo: Det Norske Samlaget.
Nybruget, P. O. (1992). Åkerfunnet. Grav eller depot. I Økonomiske og politiske sentra i Norden ca. 400–1000 e.Kr. Åkerseminaret, Hamar 1990, (Vol. 13), s. 23–40. Oslo.
Pedersen, E. A. (1990). Rydningsrøysfelt og gravminner – spor av eldre bosetningsstruktur på Østlandet. Viking, LIII, 50–65.
Pedersen, E. A. (1999). Transformations to sedentary farming in eastern Norway: AD 100 or 1000 BC. I C. Fabech & J. Ringtvedt (Red.), Settlement and Landscape proceedings of a conference in Århus, Denmark May 4–7 1998, s. 45–52. Århus: Jutland Archaeological Society.
Pilø, L. (2005). Bosted – urgård – enkeltgård. Oslo: Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Universitetet i Oslo.
Randsborg, K. (1991). Det syvende århundrede e.Kr. I P. Mortensen & B. M. Rasmussen (Red.), Høvdingesamfund og Kongemagt. Fra stamme til stat 2 (Vol. XXII:2), s. 11–15. Århus: Jysk Arkæologisk Selskab.
Reitan, G. (2007). Rapport fra arkeologisk utgravning av kokegrop og ildsted. Karud søndre gnr. 24/1, Løten kommune, Hedmark: Topografisk arkiv, Kulturhistorisk museum.
Risbøl, O. (1997). Arkeologi i vegen. Om de nye arkeologiske undersøkelsene på Engelaug og By i Løten. Lautin, 1997, 7–23.
Robinson, D. E., Hambro Mikkelsen, P. & Malmros, C. (2009). Agerbrug, driftsformer og planteressourcer i jernalder og vikingetid (500 f.Kr.–1100 e.Kr.). I B. Odgaard & J. Rydén Rømer (Red.), Danske landbrugslandskaber gennem 2000 år : fra digevoldinger til støtteordninger, s. 117–142. Århus: Aarhus Universitetsforlag.
Rønneseth, O. (1981). Den jærske garden. Framvekst, vidareutvikling og oppløysing. I K. A. Lye (Red.), Jærboka. Bind 3 Kulturhistoria.
Schøning, G. (1778). Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven af Gerhard Schøning. Kiøbenhavn: Trykt paa Gyldendals Forlag.
Sigl, M., Winstrup, M., McConnell, J. R., Welten, K. C., Plunkett, G., Ludlow, F., . . . Woodruff, T. E. (2015). Timing and climate forcing of volcanic eruptions for the past 2,500 years. Nature, 523 (7562), 543–549. doi: 10.1038/nature14565 http://www.nature.com/nature/journal/v523/n7562/abs/nature14565.html#supplementary-information
Skre, D. (1998). Herredømmet : bosetning og besittelse på Romerike 200–1350 e.Kr. Oslo: Universitetsforlaget.
Slomann, W. & Christensen, A. E. (1984). The Åker Find. Facts, theories and speculations. I Festskrift til Thorleif Sjøvold på 70-årsdagen, (Vol. 5), s. 173–190). Oslo.
Solberg, B. (2000). Jernalderen i Norge : ca. 500 f.Kr.–1030 e.Kr. Oslo: Cappelen Akademisk.
Welinder, S. (1975). Prehistoric agriculture in Eastern Middle Sweden : a model for food production, population growth, agricultural innovations, and ecological limitations in prehistoric Eastern Middle Sweden 4000 B.C.–A.D. 1000 (Vol. 4). Bonn.
Wenn, C. C. (2010). Rapport fra arkeologisk utgravning av bryggesteinslag, dyrkningslag og kokegroper fra jernalder og middelalder: Rapport i KHMs saksarkiv (ref. 2008/21941).
Widgren, M. (2012). Climate and causation in the Swedish Iron Age: learning from the present to understand the past. Geografisk Tidsskrift – Danish Journal of Geography, 112 (2), 126–134.
Ystgaard, I. (2014). Krigens praksis: Organisert voldsbruk og materiell kultur i Midt-Norge ca. 100–900 e.Kr. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for historie og klassiske fag.
Zachrisson, T. (1994). The Odal and its manifestations in the Landscape. Current Swedish Archaeology, 2, 219–238.
Zachrisson, T. (2011). Property and Honour – Social Change in Central Sweden, 200–700 AD Mirrored in the Area around Old Uppsala. I L. Boye (Red.), Arkæologi i Slesvig:Sonderband «Det 61. Internationale Sachsensymposion 2010» Haderslev, Danmark, s. 141–156. Neumünster:Wachholtz.
