Forskningsparadokset: Hvordan skoleledere legitimerer kunnskap i partnerskap med universitetet

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.31265/eryxgw96

Emneord (Nøkkelord):

legitimation code theory, spesialisering, skoleledelse, universitet-skole-partnerskap, forskning-praksis-gapet

Sammendrag

Skoleledere i et langvarig partnerskap mellom universitet og skole verdsetter konsekvent forskning som grunnlag for skoleutvikling, men legitimerer egen praksis gjennom erfaring og lederidentitet snarere enn gjennom forskningen de anerkjenner. Artikkelen analyserer åtte semistrukturerte intervjuer med fire rektorer og fire skolesjefer fra et syvårig norsk partnerskap som omfatter 34 skoler. Ved å kombinere abduktiv tematisk analyse med koding på segmentnivå langs Legitimation Code Theorys (LCT) spesialiseringsdimensjon, det vil si epistemiske relasjoner (ER), sosiale relasjoner (SR) og de fire resulterende kodene (kunnskapskoder, kjennerkoder, elitekoder og relativistiske koder), sporer vi hvordan legitimering forskyver seg i den enkelte aktørs diskurs når temaet skifter. Informantene mobiliserer kunnskapskoder når de snakker om forskning på et abstrakt nivå, og kjennerkoder når de beskriver egen praksis. Ulike temaer trekker legitimeringen i ulike retninger: lederansvar mot kjennerkoder, organisering mot relativistiske koder, forskningens rolle mot kunnskapskoder. Suksess tilskrives personlig innsats, mens utfordringer plasseres i strukturer. Vi leser disse mønstrene som et sammenstøt mellom legitimeringsprinsipper i forskningsfeltet og skolefeltet, snarere enn som individuelle mangler, og trekker på rekontekstualisering som strukturell forklaring. Studien omdefinerer forsknings-praksis-gapet fra et spørsmål om tilgang eller oversettelse til et spørsmål om legitimering, og behandler spesialisering som kontekstuelt aktivert innenfor aktører, ikke bare på tvers av felt eller disipliner.

Forfatterbiografier

  • Arne Olav Nygard, University of Stavanger

    Førsteamanuensis
    Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
    Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

  • Atle Skaftun, University of Stavanger

    Professor
    Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
    Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Referanser

Alvesson, M. (2003). Beyond neopositivists, romantics, and localists: A reflexive approach to interviews in organizational research. Academy of Management Review, 28(1), 13-33. https://doi.org/10.5465/amr.2003.8925191

https://doi.org/10.2307/30040687

Argyris, C., & Schön, D. A. (1996). Organizational learning II: Theory, method, and practice. Addison-Wesley.

Bernstein, B. (2000). Pedagogy, symbolic control and identity: Theory, research, critique (Rev. ed.). Rowman & Littlefield. https://doi.org/10.5040/9798216401735

Bourdieu, P. (1977). Outline of a theory of practice. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511812507

Bourdieu, P. (1990). The logic of practice. Polity Press. https://doi.org/10.1515/9781503621749-007 https://doi.org/10.1515/9781503621749

Bourdieu, P. (1993). The field of cultural production: Essays on art and literature. Columbia University Press.

Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

Coburn, C. E., & Penuel, W. R. (2016). Research-practice partnerships in education: Outcomes, dynamics, and open questions. Educational Researcher, 45(1), 48-54. https://doi.org/10.3102/0013189X16631750

Farley-Ripple, E. N., May, H., Karpyn, A., Tilley, K., & McDonough, K. (2018). Rethinking Connections between research and practice in education: A conceptual framework. Educational Researcher, 47(4), 235-245. https://doi.org/10.3102/0013189X18761042

Goffman, E. (1959). The presentation of self in everyday life. Doubleday.

Hargreaves, A., & Fullan, M. (2012). Professional capital: Transforming teaching in every school. Teachers College Press.

Hemsley-Brown, J., & Sharp, C. (2003). The use of research to improve professional practice: A systematic review of the literature. Oxford Review of Education, 29(4), 449-471. https://doi.org/10.1080/0305498032000153025

Hermansen, H., & Mausethagen, S. (2023). Beyond the research-practice gap: Constructing epistemic relations in teacher education. International Journal of Educational Research, 119, 102171. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2023.102171

Kirkerud, G. (2021). Kompetanseutvikling som rekontekstualisering: Skoleledelse i spennet mellom horisontale og vertikale kunnskapsdiskurser. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 15(2). https://doi.org/10.23865/up.v15.2750

Lillejord, S., & Børte, K. (2016). Partnership in teacher education - a research mapping. European Journal of Teacher Education, 39(5), 550-563. https://doi.org/10.1080/02619768.2016.1252911

Lysenko, L. V., Abrami, P. C., Bernard, R. M., Dagenais, C., & Janosz, M. (2014). Educational research in educational practice: Predictors of use. Canadian Journal of Education, 37(2), 1-26.

Levin, B. (2008). Thinking about knowledge mobilization: A discussion paper prepared at the request of the Canadian Council on Learning and the Social Sciences and Humanities Research Council. Social Sciences and Humanities Research Council of Canada.

Maton, K. (2014). Knowledge and knowers: Towards a realist sociology of education. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203885734

Maton, K., & Chen, R. T.-H. (2016). LCT in qualitative research: Creating a translation device for studying constructivist pedagogy. I K. Maton, S. Hood, & S. Shay (red.), Knowledge-building: Educational studies in Legitimation Code Theory (s. 27-48). Routledge.

Maton, K., & Howard, S. K. (2016). LCT in mixed-methods research: Evolving an instrument for quantitative analysis. I K. Maton, S. Hood, & S. Shay (red.), Knowledge-building: Educational studies in Legitimation Code Theory (s. 49-71). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315672342

McLaughlin, C., & Black-Hawkins, K. (2004). A schools-university research partnership: Understandings, models and complexities. Journal of In-Service Education, 30(2), 265-284. https://doi.org/10.1080/13674580400200319

Postholm, M. B. (2021). The importance of the start-up phase in school-based development for learning and enduring change. European Journal of Teacher Education, 44(4), 572-586. https://doi.org/10.1080/02619768.2020.1793944

Robinson, V. M. J., Lloyd, C. A., & Rowe, K. J. (2008). The impact of leadership on student outcomes: An analysis of the differential effects of leadership types. Educational Administration Quarterly, 44(5), 635-674. https://doi.org/10.1177/0013161X08321509

Sackett, D. L., Rosenberg, W. M. C., Gray, J. A. M., Haynes, R. B., & Richardson, W. S. (1996). Evidence based medicine: What it is and what it isn't. BMJ, 312(7023), 71-72. https://doi.org/10.1136/bmj.312.7023.71

Vanderlinde, R., & van Braak, J. (2010). The gap between educational research and practice: Views of teachers, school leaders, intermediaries and researchers. British Educational Research Journal, 36(2), 299-316. https://doi.org/10.1080/01411920902919257

Ward, V., House, A., & Hamer, S. (2009). Knowledge brokering: The missing link in the evidence to action chain? Evidence & Policy, 5(3), 267-279. https://doi.org/10.1332/174426409X463811

Nedlastinger

Publisert

22.09.2026

Hvordan referere

Nygard, A. O., & Skaftun, A. (2026). Forskningsparadokset: Hvordan skoleledere legitimerer kunnskap i partnerskap med universitetet. Teori Og Praksis I Utdanningsforskning, 1(1), 55-84. https://doi.org/10.31265/eryxgw96