«Men det hjelper mye når man kjenner dialekter». Haldningar til norskspråkleg variasjon i andrespråksopplæring

Sammendrag

Denne artikkelen undersøkjer haldningar til munnleg og skriftleg norskspråkleg variasjon i andrespråksopplæring. Meir spesifikt undersøkjer artikkelen kva symbolsk verdi internasjonale studentar knyter til norskspråkleg variasjon i norskopplæringa, og korleis studentanes språklege val og investering er kopla til dei førestilte fellesskapane dei ønskjer å ta del i. Hovudmaterialet artikkelen byggjer på er intervju med åtte internasjonale studentar som er deltakarar på norskkurs ved to universitet i Noreg, eitt i aust og eitt i vest. Svar frå ei spørjeundersøking blant ei større gruppe internasjonale studentar er i tillegg brukt for å gi eit oversiktsbilete. Dei ulike haldningane blir drøfta i lys av teori om språk sin symbolske verdi på den lingvistiske marknaden og teori om investering knytt til deltaking i førestilte fellesskapar. Eit hovudfunn er at studentgruppa har ei positiv tilnærming til norskspråkleg variasjon, og at dei ønskjer meir variasjon som del av undervisninga. Funna viser ein samanheng mellom oppfatningar om kva symbolsk verdi ulike variantar av målspråket norsk har og investering i desse ulike variantane. Artikkelen konkluderer med at inkludering av norskspråkleg variasjon i opplæringa kan gi studentane lettare tilgang til dei førestilte fellesskapane dei ønskjer å bli integrerte i.