Jærstrendene. Namn og stader
Keywords:
place-names, toponymy, coastal names, cultural history, maritime culture, JærenAbstract
This monograph presents linguistic analysis of more than 3000 coastal toponyms from Jæren (southwestern Norway), from the sea and the seashores. The etymology of the names is discussed as well as the context and the historical background of the names. There are also chapters on the naming process and the use of names, on toponyms as linguistic and historical sources and on special linguistic and historical topics appearing in this corpus of names. The locations of the toponyms are marked on maps. The place-names presented have been coined from oral sources in the local dialect. A large part of the corpus was collected by the author in the 1970s, presented in his unpublished master’s thesis Stadnamn frå sjøen på Jæren (Coastal place-names from Jæren) from 1978 (University of Bergen). The use of toponyms makes it possible to localize activities and various phenomena in everyday conversation. The fishermen give names to fishing grounds in order to be able to talk about their work. The fact that toponyms contain linguistic material giving specific information about the locations, makes them valuable as sources. They provide information to researchers within linguistics, history and archaeology, as well as to ordinary folk. Place-names mention and localize former traditions and working processes. The semantic content of coastal microtoponyms from Jæren contains information about e.g. fishing and hunting, sailing, dangerous waters, shipwrecks, the use of seaweed, the use of sand from the beaches, defence systems, administration, rights, events, traditions and attitudes – and about the local language. Most toponyms contain a topographical appellative as the generic, describing the type of location represented. Ca. 200 words identifying different types of locations are found in this corpus of names, in addition to more than 100 examples of metaphorical naming. Most toponyms are compound, containing a generic and a specifier. The specifiers refer to e.g. geographical position, shape, colour, size, soil, vegetation, animals, persons, working processes, traditions and special events.
References
Beito, O.T. 1954. Genusskifte i nynorsk. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse. 1954. No. 1. Oslo.
Bjorvand, H. 2005. Navnet Sola – kan det forklares? Namn och Bygd 93, 37–43.
Bjorvand, H. 2008. Stadnamn i Rogaland. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 26, 242–248.
de Fine, B.C. 1745. Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse. Utg. av P. Thorson. Stavanger. 1952.
de Vries, J. 1962. Altnordisches etymologisches Wörterbuch. 2. verb. Aufl. Leiden.
Friis, P.C. 1613. Norrigis Bescrifuelse. I Samlede Skrifter, s. 243–409. Udg. af G. Storm. Kristiania. 1881.
Fuglestad, K. & Varhaug, S. 2000. Fiske og fiskeméd langs kysten i Hå. Sjå Jæren. Årbok for Jærmuseet 12, 7–29.
Garborg, A. 1892. Fred. Bergen.
Garborg, A. 1893. Fra det mørke Fastland. Kristiania.
Garborg, A. 1895. Haugtussa. Kristiania.
Garborg, A. 1904. Knudahei-Brev. Kristiania.
Grønvik, O. & Hovda, P. 1959. Über norwegische Gebirgsnamen. Namn och bygd 47, 149–170.
Hallaråker, P. 1976. Skjergardsnamn frå Bremnes. Oslo–Bergen–Tromsø.
Haslum, V. 2003. Artikkelløse stedsnavn i norsk talespråk. Avhandling for doctor artiumgraden, Universitetet i Bergen.
Holm, G. 1991. De nordiska anger-namnen. Det Norske Videnskaps-Akademi. II. Hist.-Filos. Klasse. Skrifter. Ny Serie No. 18.
Lund. Hovda, P. 1941. Okse, galt, hund og andre dyrenemne i skjergardsnamna. Bergens museums Årbok. 1941. Hist.-antikv. rekke nr. 7, 3–16.
Hovda, P. 1942. Nokre holmnamn (Tjuvholmen, Kjør, Tjøringane). Maal og Minne 1942, 71–77.
Hovda, P. 1958. Kring appellativet båe m. (i sjøen), gn. boði m. Arkiv för nordisk filologi 73, 245–257.
Hovda, P. 1961. Norske fiskeméd. Skrifter frå Norsk Stadnamnarkiv 2. Oslo–Bergen.
Hovda, P. 1962. Der havbåra rullar. Namn och Bygd 51, 173–181.
Jakobsen, J. 1928. An Etymological Dictionary of the Norn Language in Shetland 1–2, London–Copenhagen.
Krahe, H. 1964. Unsere ältesten Flussnamen. Wiesbaden.
Langhelle, S.I. 1983. Soga om Sola og Madla 3, Sola.
Myhre, A. 1959. Nausttufter, havnivå og kulturlandskap på Jæren i eldre tider. Ætt og heim, 5–19.
NG: Rygh, O. (red.). Norske Gaardnavne 1–19 + Forord og Indledning. Kristiania/Oslo. 1897–1936.
NO: Norsk Ordbok 1–, Oslo. 1966–.
Nordenstreng, R. 1934. Älvnamnen Ógn (Ljungan) och Ógna, sjönamnen Ogan och Ognesjön m.fl. I Studia Germanica tillägnde Ernst Albin Kock, s. 254–257. Lunder germanistischer Studien. 1. Lund–Kopenhagen.
Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567 3. Riksarkivet. 1938, Oslo.
NRJ: Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede 1–5. Christiania/Oslo 1885–1983.
NSL: Norsk stadnamnleksikon. Sandnes, J. & Stemshaug, O. (red.). 4. utg. Oslo. 1996.
Obrestad, T. 1982. Sjå Jæren, gamle Jæren. Noveller. Oslo.
Pokorny, J. 1959. Indogermanisches etymologisches Wörterbuch 1. Bern–München.
Rasch, J. 1951. Norsk ordsamling. Skrifter fraa Norsk Maalførearkiv. 9. Utg. av S. Kolsrud. Oslo.
Refheim, S. 1974. Gard og ætt i Sola. Sola kommune.
Ross, H. 1895. Norsk Ordbog. Christiania.
Røe, A. 1976. Hjelmelandsmålet. Utrykt hovudfagsoppgåve i nordisk, Universitetet i Bergen.
Sandvik, O.H. 1979. Talemål i Rogaland – i går, i dag og i morgon. Rogalandsforskning. Rapport nr. 1. Stavanger.
Seldal, G. 1999. Spekemennene på Orresanden. Klepp historie- og ættesogelag. Årshefte, 52–61.
SO: Jørgensen, B. 1994. Stednavneordbog. København.
SOL: Wahlberg, M. 2003 (red.). Svenskt ortnamnslexikon. Uppsala.
Strøm, B. 1888. Topografisk Beskrivelse over Stavanger Amt. Kristiania.
Særheim, I. 1978. Stadnamn frå sjøen på Jæren. Utrykt hovudfagsavhandling i nordisk, Universitetet i Bergen.
Særheim, I. 1980. Stadnamn i Klepp. Rogalandsforskning. Stavanger.
Særheim, I. 1981. Fakskvite Brimhestar og Æveheims Orgetone. Ord- og biletbruk i Garborgs sjøskildringar og strandbuens stadnamn. I Lejon, E. & Time, S. (red.). Aadne Garborg, s. 151–162. Oslo.
Særheim, I. 1984. Nåbn i Hå. Hå kommune.
Særheim, I. 1985. Stadnamn fortel historie. Oslo.
Særheim, I. 1989. Kvitsøy. Namn og stader. Rogaland fylkeskulturstyre. Stavanger.
Særheim, I. 1990. Utsira. Namn og stader. Rogaland fylkeskulturstyre. Stavanger.
Særheim, I. 1992. Sirdal. Namn og stader. Sirdal kommune. Tonstad.
Særheim, I. 1999. Namn og gard. Avhandling for dr.philos.-graden, Universitetet i Bergen.
Særheim, I. 2002. Klokkene, Krossen og Kristennamnet. Nemne for kristen kultur og tradisjon i sørvestnorske skjergardsnamn. I Sigmundsson, S. (red.) Kristendommens indflydelse på nordisk navngivning, s. 163–176. NORNA-rapportar 74. Uppsala.
Særheim, I. 2004. Our Oldest Settlement Names. I Namenwelten. Ergänzungsbände zum Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. 44, s.318–332. Berlin–New York. Særheim, I. 2007. Stadnamn i Rogaland. Bergen.
Særheim, I. 2009. Ryger ristar runer. AmS-Småtrykk 81. Stavanger.
Særheim, I. 2010. Hardangskjer, Hardangstøna og Hardangberget – hardingar på ferde. I Larsen, T. & Schmidt, T. (red.). Botolv – onomastikkens harding, s. 127–131. Oslo.
Særheim, I. 2013a. Støpulin på Mykines og Ståbelen i Rogaland. Nokre namn som er laga til norr. st†pull m. I Hansen, Z.S., Jacobsen, J. í Lon, Jakobsen, T.K. & Sigurðardóttir, T. (red.). Frá Sturlungu til West Venture, s. 261–270. Tórshavn.
Særheim, I. 2013b. Orresnora, Falkehytta, Mågahuset og Ørnhus. Nokre stadnamn som har bakgrunn i fuglefangst. Namn och Bygd 101, 51–66.
Time, T. 1973. Jærmål. Utrykt hovudfagsavhandling i nordisk, Universitetet i Bergen.
Time, T. 1986. Haurt saure. Time mållag. Bryne.
Tingbok 1686. Sorenskrivaren i Jæren og Dalane.
Tingbok Ba 42 1686 i Statsarkivet i Stavanger.
Torp, A. 1919. Nynorsk etymologisk ordbok. Kristiania.
Uppstad, P.H.R. 1993. Stadnamn frå sjøen på Vestkarmøy. Utrykt hovudfagsavhandling i nordisk, Universitetet i Bergen.
Vågslid, E. 1958. Stadnamntydingar. Oslo.
Aasen, I. 1873. Norsk Ordbog. [2.] Udg. Christiania.